VI startet med å få en instruks om hva en gråtoneskala er. De ville vi skulle hente fram blyantene våre. Da hadde vi blyantene der sto 2B, 8B, 5B og H. Vi lærte at blyantene va inndelt i forskjellig bløthet. Nummerene viser bløtheten gradvis der Her veldig skarp, og lys, mens jo lengre du kommer mot B9, jo bløtere er blyanten. Vi så bløtheten og uttrykket utvikle seg. uttrykket ble også hardere jo mer uttrykk vi la på blyanten.
Valør betyr verdi, eller nyanse. Derfor å bruke valører, ser vi er det samme som å skyggelegge.
Vi fikk i oppgave å inndele et rektangel inn 11 biter. Gråtoneskala er en skala som viser gråtonene i en rekkefølge etter hvor bløte de er, også hvor mrke og lyse. Vi ser også at dette avhenger av hvilken bløthet du har på blyanten, og hvor mye trykk du velger å legge på blyanten. Vi lærer dette for å vite hvilken virkning du kan gi et bilde.
Tegning av hode, med fokus på proposjoner:
Proposjoner vil si forholdet mellom størrelser eller samsvar mellom delene i det hele. Aldtså i forhold til. Lærerne ga oss et ark med en forklaring av dette. Så skulle vi prøve selv. da skulle vi lage et hode. Der var oppgaven svært fri, så Jeg valgte å rett og slett bare tegne et hode ut i fra fantasien, Men jeg startet opp med å tegne omrisset av hodet, så streke opp hvor øynene skulle være, så munnen, nesen osv. Jeg avsluttet med håret. Jeg prøvde å skyggelegge og lage formen på bildet, så den ikke skulle se så flat ut.
Dragebit:
Vi fikk velge oss en bit av et bilde, hvor læreren hadde klippet ut i 20 deler. Oppgaven var å "kopiere" eller da tegne bildet så likt vi klarte. Da delte vi opp biten vi hadde valgt, opp i 9 ruter, og laget en lik rute med oppdeling i ni, på et annet ark. Dette var at vi skulle få det så likt som mulig. Da jobbet jeg med dybde, og bløthet, men jeg brukte for det meste blyanten 8B, noen ganger 5B.
Når biten var ferdig, skulle vi samle sammen bitene, så vi fikk et helt bilde, samlet av alle de forskjellige bitene. Nesten som et puslespill.
Tegning av løk:
Lærerene ga oss en løk, eller et eple hver. vi ble også utdelt spotlys. vi satte løken\eplet på et hvitt ark, vendte spotlyset mot løken\eplet og slå av lyset, slik at spotlyset lyste på løken\eplet. Dette var for enklere å se skyggene og hvor lyset lå.Jeg tok først en løk. vi skulle bygge opp tegnen av løken\eplet ved å tegne streker. skyggepartiene skulle også være streker.
Kroki:
kroki er raske skisser gjort på bare noen minutter, eller så lite som bare 30 sekunder. Da har du en modell du ser på og tegner etter. dette er for å se bevegelsene og tyngdepunktet til modellen. ofte kan tegningene se ut som tåkete skikkelser, og du ser ofte nesten bare konturen på figuren, om ikke massen. Her ser vi også kontrapoststilling vise seg.
Blindetegning:
Blindetegning er når du tegner uten å se på arket. Du lar hjernen jobbe sammen med hendene for å korrigere deg fram til punktene. Tegningen blir oftest så absolutt ikke pen , men dette er da en øvelse. vi fikk utdelt froskjellige gjenstander å tegne etter. senere skulle vi finne en partner som vi skulle tegne i "blinde".
Dette var noe jeg syns var vanskelig. Og resultatene ble så absolutt ikke pene.
Egenvurdering:
jeg føler jeg lærte mye denne perioden. Jeg lærte hva tallene på blyantene sto for. Hva bløthet er. Hvordan videreutvikle skyggelegging ved hjelp av streker. Proposjoner. Det jeg føler jeg ble utfordret på i denne perioden var hodet, selv om jeg ble sånn noen lunde fornøyd. Skyggeleggingen i forhold til gråtoneskalaen. Det som var vanskelig der, var å få en god overgang til neste gråtone, men jeg føler det gikk bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar